Matematikk: Himmel?, nei.. Helvette!

Læreren står foran tavla og skriver tall og bokstaver i hytt og pine. «Og X ganger 2 blir da selvfølgelig 3». To svart streker blir satt under svaret og læreren snur seg tilfreds mot klassen.
Og jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn.
Jeg har aldri forstått matte, virkelig aldri! Selv om jeg går i P-matte (eller CP-matte som teoretisk kaller oss), så tar jeg det ikke. Hvorfor blir X=3?
Jeg gav egentlig opp matte i 5 klasse, da alle andre kunne gangetabellen unntatt meg. Jeg kunne sitte i flere timer og ramse opp 5-gangen, 6-gangen og 7-gangen, men det gav aldri noe mening. Og hver gang jeg spurte læreren om hvorfor svaret på 7 ganger 7 ble 49 ble jeg bare fortalt: «Fordi det bare er sånn!». Jeg ville vite hvorfor!
De eldre menneskene i dagens samfunn sier at alt går så fort forbi, og at de ikke får tatt til seg alt. Jeg kunne ikke vært mer uenig, tiden går akkurat passe fort! Unntatt i mattetimene, da læreren freser over tavla med masse tall og bokstaver (hva gjør bokstaver i matte uansett?!), og tre minutter senere står hun klar med et svar som hun syns er helt selvsagt. Hvorfor kan ikke mattelærere, eller lærere genrelt, ta det litt mer med ro og ikke ta det for gitt at alle elevene forstår. Det er alltid noen som sitter bakerst i klasserommet, uansett fag, og ikke tør å rekke opp hånda og spørre. Jeg er heldigvis ikke en av dem i de fagene jeg ikke forstår, jeg spør så mye spørsmål i matte at læreren blir rød i ansiktet og må puste rolig ut før hun svarer: «Fordi det bare er sånn!!»
I en drømmeverden, hvor jeg kanskje kunne bestemme over min egen læring, ville jeg gjør det på følgende måte:
Først og fremst vil jeg gått s-a-k-t-e gjennom temaet, og kanskje brukt unødvendig lang tid!
Så ville jeg brukt andre metoder enn bok, penn og papir. Litt mer praktisk. Selvom teoretisk syns det er teit at vi klipper i papir og limer sammen to stykker for å se at pi faktisk er 3.14, så funker det for oss!
Jeg syns også matematikken fra barneskolen skal sitte. Det er mange elever i dag som fremdeles ikke helt kan den lille gangetabellen, deling og diverse andre ting innenfor matte. Det er ikke matten på vidregående eller ungdomsskolen som burde være streng, men heller matten på barneskolen. Norge gjør det også utrolig dårlig på internasjonale tester innenfor matte. Jeg tror store deler av dette skyldes fordi mange elever, slik som meg, gir opp på matte. Læreren raser i vei med sine funksjoner og algebra-setninger, mens elevene gjesper og legger seg rett og slett ned for å sove. Barneskolen burde være et sted hvor det blir lagt mye vekt på matten. Både det teoretiske og det praktiske. Matte skal være gøy! Ikke en ting som ingen forstår, men som alle hater.