noen ganger glemmer du ting du aldri trodde du kom til å glemme.

... som en lukt, en farge, en berøring som har vært der så lenge at du har blitt vant med den.
Men når dette pllutselig forsvinner, skjønner du at du virkelig ikke kan ta ting for gitt. Den lukten, fargen, opplevelsen... berøringen kommer aldri igjen-uansett hvor mye du vil.

Etterhvert begynner du å glemme, sakte-men sikkert. Du glemmer det uglemmelige og det du trodde var evigvarende.
Berøringen blir som et skrik i natten eller hud å ta på, noe den aldri kommer til å gjøre. Ting blir aldri det samme igjen!