Nei.. jeg overdriver ikke!

Jeg skal nå beskrive morgenen min, og du kommer til å tro jeg overdriver. Så ille var den...

Det begynte med at jeg våknet en halvtime før vekkerklokka ringte, noe som alltid er depressivt. Mens jeg lå i senga og prøvde å sovne igjen hørte jeg at mamma ikke dusja, noe som betyr at jeg ikke kan dusje. (Mamma må alltid dusje før meg og det vil si at hvis hun forsover seg går det utover meg. Teit opplegg..). Mamma gikk i dusjen 20 min senere, 3 min før det var «min tur».

Da mamma endelig var ferdig, 10 min etter jeg skulle vært i dusjen, var det min tur. Jeg klarer her å prestere å tryne ut av senga. Katten min som har ligget under senga i natt får øye på nattkjolen min, og tenker hun vil leke med den.. mens jeg har den på meg. Tror du meg ikke? Jeg har et 3 cm langt katteklor på hofta som bevis.

Vel inne i dusjen finner jeg ut at det ikke er noe varmt vann igjen (takk lillesøster som dusjet i 40 min i går!!), så jeg må dusje i kald vann.

Å ta på seg klærne går relativt greit og humøret stiger.. til jeg finner ut at jeg har glemt halvparten av sminken min hos faren min og må derfor bruke mamma sin sminke i dag.

Frokost har mamma laget da.. til søsknene mine. Hun glemte meg...

De siste 3 min før vi drar er mamma super-stressa og jeg får kjeft siden jeg ikke er hel klar. Jeg burde jo klare å planlegge når jeg går i dusjen så mamma ikke kommer for sent på jobben. Kan jeg minne på at HUN var den som forsov seg?.

Skoene mine vil heller ikke igjen.. sånn på toppen av det hele!!.

Det eneste positive med denne morgenen var at jeg våknet uthvilt.. for en gangs skyld.