Det er kult, DA...

Jeg vil gå så langt å påstå at jeg er privilligert med mange venner. Om de liker meg fordi de får betalt av mamma og pappa eller fordi jeg er ustyrtelig morsom er en gåte på lik linje med Loch Ness - we will never know. Da jeg var liten hadde jeg 2 jentevenner og altfor mange guttevenner, mye har forandret seg siden da men jeg vil fremdeles si at jeg har flere guttevenner enn jentevenner. Jeg tror at grunnen til dette er at jeg kommer lettere overens med gutter. (no offence til jentevennene mine; dere er råtøffe!).
Som jeg kanskje har nevnt før har jeg et temperament som ikke er helt i vater. Jeg føler selv at det tar litt tid før det klikker fullstendig for meg, men det er noen få ting som gjør at temperamentet mitt stiger litt raskere. Vi nevner i fleng;
- Når jeg ikke finner ting.
- Når jeg ikke klarer å åpne glidelåser, glass, skuffer etc.
- Når tekniske ting slår seg vrange (JA, jeg er en av de som skriker til TV-en).
- Gamle damer som går sakte
- Gamle damer som snakker sakte
- Gamle damer som betaler sakte
- GENERELT gamle damer.
- Små frekke drittunger.
Dette er nå nevnt i tilfeldig rekkefølge, men dersom jeg skulle stablet dette kronologisk ville førsteplassen vært, UTEN TVIL, jenter.
Og ikke hvilke som helst jenter, men jenter som snakker MYE og jenter som avslutter hver setning med enten DA, LIKSOM, DU VET, IKKE SANT?.
Når jeg møter sånne jenter vet jeg at det aldri kan bli oss. Vi kan aldri bli venner. Hvordan kan man egentlig bli venner med noen du har lyst til å skalle ned hver gang de åpner munnen?. Jeg har mer enn nok med Siv Jensen.
Ja, jeg vet jeg er jente og jeg snakker mye og burde derfor havne under min egen hat-kategori. Men det er noen ting som skiller meg fra slike jenter; sminken, ordforrådet og det faktum at jeg ikke er totalt likegyldig til hva som skjer i verdenen. (+ mine mega-tøffe venner).