Paradoks!

Ettersom jeg er halvt-vampyr har jeg ikke problemer med å være oppe halve natten, dersom jeg øsnker. Men ettersom jeg også er halvt-dovendyr liker jeg svært godt å SOVE(og spise..).
Og det er sykt irriterende å prøve å sove når du tenker så mye at du ikke klarer å synke inn i deilige drømmeland!
Noe slikt jeg har ligget våken å tenkt på ut i de sene nattetimer kan være:

Hvis en bil kjører i lysets hastighet og skrur på frontlysene, hva skjer da?!

Jah, prøv å sove med den tanken i hodet! Eller vent, skal gi deg en verre en - skal gi deg den jeg lå og tenkte på i hele natt frem til fuglene kviteret og noen tapere måtte på jobb.

Hvis Pinocchio sier: "Nesen min skal vokse" så vil den da vokse eller ikke? Han lyver dersom den ikke vokser, men i teorien lyver han jo ikke i det hele tatt dersom den vokser?


HVORDAN SKAL NESEN HANS KUNNE VOKSE DA? Hva er unntaket??

Jeg føler trangen til å rive meg i håret og skrike høyt!!

Hva slags essensielle spørsmål ligger dere og tenker på til søplemennene kommer om morgenen?