Mannen som elsket Yngve handler om Jarle Klepp, en litt forvirret ung mann bosatt i Stavanger. Jarle mener han ikke har et liv. Han har aldri pult, drukket og han har ingen venner. Til han møter Helge, en radikal venstrevridd klassekamerat. Jarle og Helge finner straks ut at musikk er noe de har tilfelles. Tre månder senere møter vi en ny Jarle. Han har fått drømmedama, er vokalist i eget band og han har et liv. Det er vinteren 1989. Berlin muren faller, og Jarle er uvitende om at hans liv også snart skal forandre seg. En dag begynner en ny gutt i klassen; Yngve. Yngve er alt Jarle og Helge ikke er. Han spiller tennis, hører på pop og har vel aldri hørt om Ragarockers. Men det er et eller annet som fanger Jarles blikk, og han blir forelsket. Veldig forelsket.
Filmen handler om et stort dilemma. Skal Jarle følge følelsene eller fornuften?
Filmen bygger på Tore Renneberg's bestselgende roman, med samme navn som filmen. En viktig ting regisøren har fått med seg fra boken er; stemningen. Den litt dramatiske småby-følelsen blandet med ufattelig gode skuespillere gjør hele filmen. Unge, men talentfulle, skuespillere leverer perlerader av gode presentasjoner. I denne filmen er det ikke de store norske stjernene som tar rampelyset, det er heller de som har «lampelyset». Kristoffer Joner og Jørgen Langhelle som homofil frisør og usikker far er selvsagt humoristiske innspill, men det er de unge som ruler. Rolf Kristian Larsen og Ida Elise Broch spiller fantastisk bra. De er begge et friskt pust inn i norsk filmbransje.
Dette er en must-see film for alle unge i dag, og for alle som var unge på den tida.
