Det gikk opp for meg i går, der jeg lå i min feberhete og ventet på et besøk fra Herr.Blund, at jeg om ikke mindre enn 4 månder skal befinne meg i varmere strøk der alle dekkende plagg føles som en ulljakke midt i sommeren.
Dere må enda ikke tro jeg gruer meg til dette, neidaneida!
Men jeg tror ikke kroppen min er helt klar for dette sjokk skiftet av kultur og varme.
Denne tiden av året, og rundt juletider blir som regel brukt til å spise og.. ikke trene. Det er også svært lite sol å kose seg med!!
Mitt førsteinntrykk når jeg kommer til Østen blir altså helt spektakulært.
Huden min er så lys at den vil blende folk! Mennesker i disse landene som allerede er relativt religiøse vil tro de har fått besøk av Jomfru Maria!!
Jeg kommer også til å være i en så dvask form når jeg kommer frem at Greenpeace kommer til å konstant prøve å dytte meg tilbake i vannet når jeg soler meg, helle vann over meg og spytte på surfe-instruktøren min som prøver å redde meg fra å drukne ved å draaa meg i land!
"DYREPLAGER" , kommer de til å skrike!
Så, fra nå av blir det skjerpings! Trening og solarium må til! Og en god dose selvdisiplin.
Så farvel Søte-bjørner, farvel pizza, farvel tex-burger. Dere har betydd mer for meg enn dere noen gang vil forstå!
mandag 27. september 2010
søndag 19. september 2010
Spoddify
Det er noen dataprogrammer man legger sin elsk for. Sims, Itunes osv.
Mitt aller nyeste kjærlighetsbarn på dataen er Spotify. Dette vidunerlige programmet har brakt mer lykke til meg enn det jeg trodde var mulig.
Men nå er det altså slutt.
Trine Rein har annonsert at hun trekker alle sangene sine fra Spotify! Det er liksom dråpen for meg!
Hvordan skal det gå med dette landet hvis man ikke skal klare å få tak i litt dugelig Trine Rein musikk!
Så beklager spotify, jeg må slå opp!
Mitt aller nyeste kjærlighetsbarn på dataen er Spotify. Dette vidunerlige programmet har brakt mer lykke til meg enn det jeg trodde var mulig.
Men nå er det altså slutt.
Trine Rein har annonsert at hun trekker alle sangene sine fra Spotify! Det er liksom dråpen for meg!
Hvordan skal det gå med dette landet hvis man ikke skal klare å få tak i litt dugelig Trine Rein musikk!
Så beklager spotify, jeg må slå opp!
mandag 13. september 2010
Fri oppdragelse...
Jeg hørte en fantastisk historie fra en kollega her forleden, om det er en vandrehistorie aner jeg ikke, men den har, tro det eller ei, gitt meg trua tilbake på menneskeheten.
Historien starter i en hvilken som helst butikk. En liten unge befinner seg bak en gammel mann i køen og begynner resolutt å kjøre handlevognen sin gjentatte ganger inn i ryggen på den stakkarslige gamle mannen.
Mannen snur seg til ungen og ber han gjentatte ganger om å slutte.
Da Satans avkom nekter og fortsetter helvettet snur han seg til moren og ber henne om hjelp.
Flere av kundene i butikken har allerede reagert og også kommet med tilsnakk til moren.
Moren rister på hodet og sier at hun ikke kan gjøre noe ettersom sønnen hennes får FRI OPPDRAGELSE.
En mann som har stått ved siden av og sett på og kommet med diverse tilsnakk reagerer umiddelbart.
(Og, her er kommer det fantastiske!!)
Han setter ned bæreposen fra matbutikken og fisker ut en melkekartong. Han åpner korken og heller hele innholdet over hodet på damen.
Damen reagerer også umiddelbart og begynner å skrike å bære seg. "HVA FAEN ER DET DU DRIVER MED??"
"Du skjønner", sier mannen "Jeg fikk også fri oppdragelse!"
FAEN SÅ BRA!! Applaus for denne fantastiske mann!
Historien starter i en hvilken som helst butikk. En liten unge befinner seg bak en gammel mann i køen og begynner resolutt å kjøre handlevognen sin gjentatte ganger inn i ryggen på den stakkarslige gamle mannen.
Mannen snur seg til ungen og ber han gjentatte ganger om å slutte.
Da Satans avkom nekter og fortsetter helvettet snur han seg til moren og ber henne om hjelp.
Flere av kundene i butikken har allerede reagert og også kommet med tilsnakk til moren.
Moren rister på hodet og sier at hun ikke kan gjøre noe ettersom sønnen hennes får FRI OPPDRAGELSE.
En mann som har stått ved siden av og sett på og kommet med diverse tilsnakk reagerer umiddelbart.
(Og, her er kommer det fantastiske!!)
Han setter ned bæreposen fra matbutikken og fisker ut en melkekartong. Han åpner korken og heller hele innholdet over hodet på damen.
Damen reagerer også umiddelbart og begynner å skrike å bære seg. "HVA FAEN ER DET DU DRIVER MED??"
"Du skjønner", sier mannen "Jeg fikk også fri oppdragelse!"
FAEN SÅ BRA!! Applaus for denne fantastiske mann!
søndag 12. september 2010
Hva hvis...
.. er et spørsmål man stiller seg selv noen ganger. Hva hvis jeg dør?, hva hvis jeg ikke ble født?, hva hvis min mor ikke drar til Nora hver fredag..?
Det finnes selvsagt mer essensielle spørsmål man undrer på. Hva hvis Sokrates ikke ble født?, Hva hvis Edison ikke ble født?, hva hvis mamma og pappa ikke ble født?
Jeg, sær som jeg er, stiller meg spørsmål rundt andre verdenskrig.
SOM OM DERE IKKE HAR GJORT DET!
Denne krigen bir ofte referert til som det største folkemordet i moderne tid, og det ikke uten grunn. Rundt 6 millioner jøder ble brutalt massakert.
Dette er altså 6 millioner individer. Det er mer enn Norges befolkning.
To av verdens kanskje mest kjent jøder er Einstein og Freud, begge kjent for deres fantastiske hjerner. Begge de klarte å flykte fra Europa og Nazistene.
Men, hva hadde skjedd dersom de ikke hadde klart det?
Eller for å snu veldig på tankegangen, hva hvis en av de 6 millioner individene som døde var han som skulle finne opp kuren for AIDS. Hun som skulle inspirere tusen unge osv.
TENK!
Kanskje USA aldri hadde blitt med i krigen ettersom Einstein aldri fikk sendt brevet til Roosevelt ang. mulighetene rundt atombomber.
Hiroshima og Nagasaki-affærene hadde aldri tatt sted.
Ville vi snakket tysk i dag?
Slike spørsmål holder meg oppe om natten!
Slike og spørsmålet om treet som faller i skogen når ingen er der. DET ER ALTOPPSLUKENDE!
Det finnes selvsagt mer essensielle spørsmål man undrer på. Hva hvis Sokrates ikke ble født?, Hva hvis Edison ikke ble født?, hva hvis mamma og pappa ikke ble født?
Jeg, sær som jeg er, stiller meg spørsmål rundt andre verdenskrig.
SOM OM DERE IKKE HAR GJORT DET!
Denne krigen bir ofte referert til som det største folkemordet i moderne tid, og det ikke uten grunn. Rundt 6 millioner jøder ble brutalt massakert.
Dette er altså 6 millioner individer. Det er mer enn Norges befolkning.
To av verdens kanskje mest kjent jøder er Einstein og Freud, begge kjent for deres fantastiske hjerner. Begge de klarte å flykte fra Europa og Nazistene.
Men, hva hadde skjedd dersom de ikke hadde klart det?
Eller for å snu veldig på tankegangen, hva hvis en av de 6 millioner individene som døde var han som skulle finne opp kuren for AIDS. Hun som skulle inspirere tusen unge osv.
TENK!
Kanskje USA aldri hadde blitt med i krigen ettersom Einstein aldri fikk sendt brevet til Roosevelt ang. mulighetene rundt atombomber.
Hiroshima og Nagasaki-affærene hadde aldri tatt sted.
Ville vi snakket tysk i dag?
Slike spørsmål holder meg oppe om natten!
Slike og spørsmålet om treet som faller i skogen når ingen er der. DET ER ALTOPPSLUKENDE!
lørdag 11. september 2010
Lyst i bann!
Alt var bedre før, rett og slett. Før var det disiplin i sakene. Du visste hva som var rett og galt, og du fikk veldig klart svar dersom noe du gjorde var galt.
Pryl av læreren, mor, far, nabo, kassadama på Kiwi var hverdagskost. Men dersom vi går enda lenger tilbake i tid, forbi en del verdenskriger, forbi Norge som egen nasjon og forbi vår tid da staten regulerer.
Vi skal til tiden da kirken regulerte, til den tid da kirken var, bokstavelig talt, alfa og omega.
DA var det orden i sakene, da. Eller, det var vel strengt talt ikke det - det var en høyst urettferdig tid. MEN, noen ting var faktisk bedre før. Nå til dags er det vanskelig å vite når du har gjort noe riktig ettersom man får svært lite ros på arbeidsplassen. Før i tiden derimot kom rosen, på en litt særmåte, direkte fra Paven.
Jeg mener, hva slags mennesker var det som fikk mest oppmerksomhet fra paven på denne tiden?Jo, folk som prøvde å motbevise den kristne verdensoppfatningen. Dette vil si; Jorden er skapt på 7 dager, Gud ser deg, Vi i Europa er alene i denne verden, jorden er flat, jorden er universets sentrum OG SÅ VIDERE INN I DET UENDELIGE.
Dette var jo selvsagt ikke oppfatningen til alle slik som vi har sett i senere år. Menn som blant annet Galileo Galilei og Matin Luther var ikke enige i kirkens generelle oppfatning av... ting, og hva skjedde??
JO, DET SKAL JEG SI DEG. DE BLE LYST I BANN AV PAVEN!
(Galileo ble vel ikke dirkete bannlyst, men.. you get the picture, eh?)
SÅ, min teori går ut på at alle som i tiden mellom 1100-1600-tallet som ble lyst i bann, utstøtt eller ertet av kirken har gjort noe veldig bra for vårt samfunn.
ERGO; Jeg vil bli lyst i bann av paven! Hvor tøft hadde ikke det vært? Da har du gjort noe så bra at det halve hadde vært en genistrek på lik linje med oppfinnelsen av elektrisitet!!
Jeg vil ha en kontrakt fra Vatikanet fra The Big Boss der han lyser meg i bann, og den skal henges opppå kjøleskapet ved siden av beviset på bestått teori!
To store bragder samlet på det beste møbelet i hele verden!
Pryl av læreren, mor, far, nabo, kassadama på Kiwi var hverdagskost. Men dersom vi går enda lenger tilbake i tid, forbi en del verdenskriger, forbi Norge som egen nasjon og forbi vår tid da staten regulerer.
Vi skal til tiden da kirken regulerte, til den tid da kirken var, bokstavelig talt, alfa og omega.
DA var det orden i sakene, da. Eller, det var vel strengt talt ikke det - det var en høyst urettferdig tid. MEN, noen ting var faktisk bedre før. Nå til dags er det vanskelig å vite når du har gjort noe riktig ettersom man får svært lite ros på arbeidsplassen. Før i tiden derimot kom rosen, på en litt særmåte, direkte fra Paven.
Jeg mener, hva slags mennesker var det som fikk mest oppmerksomhet fra paven på denne tiden?Jo, folk som prøvde å motbevise den kristne verdensoppfatningen. Dette vil si; Jorden er skapt på 7 dager, Gud ser deg, Vi i Europa er alene i denne verden, jorden er flat, jorden er universets sentrum OG SÅ VIDERE INN I DET UENDELIGE.
Dette var jo selvsagt ikke oppfatningen til alle slik som vi har sett i senere år. Menn som blant annet Galileo Galilei og Matin Luther var ikke enige i kirkens generelle oppfatning av... ting, og hva skjedde??
JO, DET SKAL JEG SI DEG. DE BLE LYST I BANN AV PAVEN!
(Galileo ble vel ikke dirkete bannlyst, men.. you get the picture, eh?)
SÅ, min teori går ut på at alle som i tiden mellom 1100-1600-tallet som ble lyst i bann, utstøtt eller ertet av kirken har gjort noe veldig bra for vårt samfunn.
ERGO; Jeg vil bli lyst i bann av paven! Hvor tøft hadde ikke det vært? Da har du gjort noe så bra at det halve hadde vært en genistrek på lik linje med oppfinnelsen av elektrisitet!!
Jeg vil ha en kontrakt fra Vatikanet fra The Big Boss der han lyser meg i bann, og den skal henges opppå kjøleskapet ved siden av beviset på bestått teori!
To store bragder samlet på det beste møbelet i hele verden!
onsdag 8. september 2010
Apotekets trivialiteter
Jeg befinner meg en del på Sandvika Storsenter. Mye fordi jeg jobber der, men også mye fordi de har mat der. Jeg har vel så og si vært innom de fleste butikker som finnes i dette langstrakte kjøpesenteret, og jeg har plukket meg ut noen favoritter.
Jeg er selvsagt svært glad i Norli, og så er jeg glad i stort sett alle butikkene som selger mat og de er glad i meg (mye fordi jeg står for 50% av deres årlige omsetning). Du vet, forresten, du spiser mye ute når de ansatte på diverse cafeer hilser og smiler når du går forbi. Du prøver å se en annen vei, men da skriker de bare "ØYH, SKAL DU IKKE HA BOLLE I DAG ELLER..?" Jeg gir meg og tusler tilbake for å betale for bollen med senkede skuldre.
Av mine favoritt-butikker finnes det en butikk som jeg alltid gleder meg til å gå i, selv om jeg ikke har noe fornuftig å gjøre der og det er; Apoteket.
Denne butikken er rett og slett fantastisk. Ikke bare har de absolutt alt du trenger fra sminke til mennesklig avløpsrens, det er så fantastisk stille der inne, mest fordi alle tomler rundt i sin egen flauhet over hva de skal kjøpe, eller *kremt* hente for en 'venn'..
Dette er også et fantastisk aspekt ved hele Apotek-stemningen; nemlig menneskene.
Det er helt fantastisk artig å prøve å gjette hva folk skal kjøpe på grunnlag av kroppsholdningen deres.
"Oj, han skal sikkert kjøpe avføringstabletter..."
"Stakkars liten.. angrepille dagen derpå, hm? Neida, ingen dømmer her.. *kremt*
hore*kremt*"
Og det beste må være å tenke på de som jobber der som sikkert har fått beskjed om at "her dømmer vi ingen!"
B-U-L-L-S-H-I-T!
Hadde jeg jobbet på Apoteket ville jeg sikkert dømt folk både gule og blå. Og jeg ville sikkert ikke tenkt over at man skal være stille og omtenksomme mot kundene. Jeg ser situasjonen for meg:
Dame på 80 år kommer sneglende mot kassen med 20 pakker sensitiv dopapir(Ja, de finnes). Nora prøver seg på small-talk, noe som aldri går helt veien. Akkurat i det den gamle ærverdige fruen legger dopapiret sitt på disken utbryter Nora:
"JAH, HER SKAL DET TØRKES RÆV SER JEG!"
Damen tar seg til brystet av sjokk før hun får hjerteatakk og synker sammen. Nora, som er opptatt med å drive samtalen videre, legger selvsagt ikke merke til opptrinnet som foregår foran disken..
".. jaja, det er viktig å ta vare på stumpen. Greit med skånsom tørkings når man er i din alder skal jeg tru, høhø!"
Og på grunn av min skjødesløshet dør den gamle fruen!... neida, jeg kan First Aid lzzm (knis.. referanse til russetiden!)
Hadde den gamle damen derimot sunket sammen ville jeg nok, i all alvorlighet tenkt;
"Går dette utover lunsjtiden min hvis hun ligger de skikkelig lenge?!"
Jeg er selvsagt svært glad i Norli, og så er jeg glad i stort sett alle butikkene som selger mat og de er glad i meg (mye fordi jeg står for 50% av deres årlige omsetning). Du vet, forresten, du spiser mye ute når de ansatte på diverse cafeer hilser og smiler når du går forbi. Du prøver å se en annen vei, men da skriker de bare "ØYH, SKAL DU IKKE HA BOLLE I DAG ELLER..?" Jeg gir meg og tusler tilbake for å betale for bollen med senkede skuldre.
Av mine favoritt-butikker finnes det en butikk som jeg alltid gleder meg til å gå i, selv om jeg ikke har noe fornuftig å gjøre der og det er; Apoteket.
Denne butikken er rett og slett fantastisk. Ikke bare har de absolutt alt du trenger fra sminke til mennesklig avløpsrens, det er så fantastisk stille der inne, mest fordi alle tomler rundt i sin egen flauhet over hva de skal kjøpe, eller *kremt* hente for en 'venn'..
Dette er også et fantastisk aspekt ved hele Apotek-stemningen; nemlig menneskene.
Det er helt fantastisk artig å prøve å gjette hva folk skal kjøpe på grunnlag av kroppsholdningen deres.
"Oj, han skal sikkert kjøpe avføringstabletter..."
"Stakkars liten.. angrepille dagen derpå, hm? Neida, ingen dømmer her.. *kremt*
hore*kremt*"
Og det beste må være å tenke på de som jobber der som sikkert har fått beskjed om at "her dømmer vi ingen!"
B-U-L-L-S-H-I-T!
Hadde jeg jobbet på Apoteket ville jeg sikkert dømt folk både gule og blå. Og jeg ville sikkert ikke tenkt over at man skal være stille og omtenksomme mot kundene. Jeg ser situasjonen for meg:
Dame på 80 år kommer sneglende mot kassen med 20 pakker sensitiv dopapir(Ja, de finnes). Nora prøver seg på small-talk, noe som aldri går helt veien. Akkurat i det den gamle ærverdige fruen legger dopapiret sitt på disken utbryter Nora:
"JAH, HER SKAL DET TØRKES RÆV SER JEG!"
Damen tar seg til brystet av sjokk før hun får hjerteatakk og synker sammen. Nora, som er opptatt med å drive samtalen videre, legger selvsagt ikke merke til opptrinnet som foregår foran disken..
".. jaja, det er viktig å ta vare på stumpen. Greit med skånsom tørkings når man er i din alder skal jeg tru, høhø!"
Og på grunn av min skjødesløshet dør den gamle fruen!... neida, jeg kan First Aid lzzm (knis.. referanse til russetiden!)
Hadde den gamle damen derimot sunket sammen ville jeg nok, i all alvorlighet tenkt;
"Går dette utover lunsjtiden min hvis hun ligger de skikkelig lenge?!"
tirsdag 7. september 2010
En oppfordring til alle...
..uansett alder, kjønn og levemåte.
“Dance like nobody’s watching; love like you’ve never been hurt. Sing like nobody’s listening; live like it’s heaven on earth.” - Mark Twain
Livet er alt for kort til å ikke drite seg ut litt, til å ikke ta sjanser eller til å tenke negativt.
Lettere sagt enn gjort, men verd å prøve, ikke sant..?
“Dance like nobody’s watching; love like you’ve never been hurt. Sing like nobody’s listening; live like it’s heaven on earth.” - Mark Twain
Livet er alt for kort til å ikke drite seg ut litt, til å ikke ta sjanser eller til å tenke negativt.
Lettere sagt enn gjort, men verd å prøve, ikke sant..?
søndag 5. september 2010
Gal kattedame
Katter er besynderlige dyr. Hvordan skal man egentlig beskrive dem?. Vel, du vet han ene bakerst i klasserommet med langt hår, så langt at du begynner å lure på om han egentlig har øyner. Han med en laiback og gi-faen-holdning. En som ikke snakker før han blir snakket til, gir egentlig faen i det du sier og mener du burde føle deg beæret over i det hele tatt å få være innenfor samme rom som ham.
Nei, det er ikke Slash - det er en kattepus.
Dette er vel de flestes oppfatning av katter, noe som forsåvidt stemmer fordi de fleste mennesker kun møter katter utendørs.
Ta min katt som eksempel her; Han er verdens tøffeste når han er ute og markerer revir, slåss med nabokatten eller jager forsvarsløse fugler og mus som en og annen skjørtejeger. Det sekundet han kommer inn døra derimot er det som om han er et lite barn som lengter etter kjærlighet, og det er sykt hvor langt han strekker seg for litt kos. Det er en ting å stryke seg oppetter leggene mine, men når han begynner å gnikke på kjøleskapet skjønner jeg at han er helt på desperasjonens rand. Han har det for å vane å følge etter meg inn på toalettet og hoppe opp på fanget mitt mens jeg.. vel du vet, gjør den mest naturlige tingen i hele verden men som folk av uvisse grunner har tabu-belagt.
Han legger seg på ansiktet mitt om morgenen. Om dette er for å få oppmerksomhet eller for å kvele meg sakte er framleis eit mysterium. Min favoritt er derimot når han hopper opp på magen min når jeg ligger og ser på TV. Han setter potene på brystet og stirrer meg inn i øynene. Prøver jeg og se til venstre følger han etter. Prøver jeg og se til høyre snur han hodet samme vei- fremdeles med det intense blikket rettet mot meg.
Det er nesten som han prøver seg på telekinese: " Kooooos.... meeeed...meeeg"
Begynner å tro at navnet Castro kanskje var et feilvalg fra vår side. MEN DE LIGNER FAKTISK.
Etter å ha lest gjennom dette innlegget her er jeg overbevist om at jeg kommer til å bli en "Crazy-cat-lady" når jeg blir "stor". Leve i en leiglighet på 20 kvm med cirka like mange katter. Liket mitt blir funnet halvspist av naboene 2 uker etter min død... Gode fremtidsutsikter!!
Neida, men jeg kommer nok til å skaffe meg en katt eller to til. Navnet på den neste er allerede klar. Det skal være en stor, feit langhåret grå katt som skal hete Stalin.
Tilleggsinformasjon: Jeg er ikke kommunist. Bare glad i katter.
Nei, det er ikke Slash - det er en kattepus.
Dette er vel de flestes oppfatning av katter, noe som forsåvidt stemmer fordi de fleste mennesker kun møter katter utendørs.
Ta min katt som eksempel her; Han er verdens tøffeste når han er ute og markerer revir, slåss med nabokatten eller jager forsvarsløse fugler og mus som en og annen skjørtejeger. Det sekundet han kommer inn døra derimot er det som om han er et lite barn som lengter etter kjærlighet, og det er sykt hvor langt han strekker seg for litt kos. Det er en ting å stryke seg oppetter leggene mine, men når han begynner å gnikke på kjøleskapet skjønner jeg at han er helt på desperasjonens rand. Han har det for å vane å følge etter meg inn på toalettet og hoppe opp på fanget mitt mens jeg.. vel du vet, gjør den mest naturlige tingen i hele verden men som folk av uvisse grunner har tabu-belagt.
Han legger seg på ansiktet mitt om morgenen. Om dette er for å få oppmerksomhet eller for å kvele meg sakte er framleis eit mysterium. Min favoritt er derimot når han hopper opp på magen min når jeg ligger og ser på TV. Han setter potene på brystet og stirrer meg inn i øynene. Prøver jeg og se til venstre følger han etter. Prøver jeg og se til høyre snur han hodet samme vei- fremdeles med det intense blikket rettet mot meg.
Det er nesten som han prøver seg på telekinese: " Kooooos.... meeeed...meeeg"
Begynner å tro at navnet Castro kanskje var et feilvalg fra vår side. MEN DE LIGNER FAKTISK.
Etter å ha lest gjennom dette innlegget her er jeg overbevist om at jeg kommer til å bli en "Crazy-cat-lady" når jeg blir "stor". Leve i en leiglighet på 20 kvm med cirka like mange katter. Liket mitt blir funnet halvspist av naboene 2 uker etter min død... Gode fremtidsutsikter!!
Neida, men jeg kommer nok til å skaffe meg en katt eller to til. Navnet på den neste er allerede klar. Det skal være en stor, feit langhåret grå katt som skal hete Stalin.
Tilleggsinformasjon: Jeg er ikke kommunist. Bare glad i katter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)