Global warming.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=526214

De som fremdeles tror global oppvarming bare er en myte, eller rett og slett bare ikke tror på det.... burde ta seg en bolle nå!

Utkast til krimhistorie...

Anna løper. Fortere enn hun noen gang hadde løpt. Hun kunne høre pusten sin som et ekko langt borte og hun kunne se den hvite frosten som steg ut av munnen hennes. Hun løp i vill panikk. Det var vinter ute, og det gjorde det bare vanskeligere for henne å bevege seg. Hun kikket febrilskt rundt seg. Tanken på å ha noen etter seg får de fleste til å krympe seg, og synke ned i bakken. Men tanken på å ha noe etter seg, men ikke vite hva, kan jeg love deg; er enda verre!

Hun var helt alene, hun hadde ikke sett et annet menneske siden denne unormale jakten begynte. Selvom hun desperat hadde prøvd å rope etter hjelp hadde ikke en eneste en stukket hodet ut av stue vinduet, eller gått ut på balkongen for å sjekke hva alt dette levenet var godt for. Hun kunne se folk, familier, sitte foran Tv-en og kose seg. De enset henne ikke. Det var som om hun ikke eksisterte. Hun var alene!

Plutselig var det noen som tok tak i bena hennes. Anna la hendene over hodet som beskyttelse og ventet på å treffe den våte asfalten med et brak. Men det skjedde aldri. Hun åpnet øynene og oppdaget at hun hang oppned fra et stort lønnetre. Beina var bundet med et slitesterkt rep. Slik som de bruker til å fortøye store skip. Anna kikket rundt seg, og panikken spredte seg gjennom kroppen. Hun prøvde desperat å rive og slite i tauet som holdt henne oppe, men det var nytteløst. Hun hørte skritt bak seg, og hun begynte umiddelbart å rope om hjelp. Plutselig opphørte skrittene, og en ny og ubehagelig stillhet brettet seg utover gaten. Den eneste lyden som var å høres, var Annas krampeaktige gråt. Anna hadde nesten gitt opp, da hun på ny hørte de selvsikre stegene komme mot henne. Men denne gangen kom foran henne. Hun fjernet hendene forsiktig vekk fra de røde og hovne øynene. Synet som møtte henne var..ubeskrivelig. Anna ville skrike, men klarte ikke. Hun bare åpnet munnen og måpte. En blek og iskald hånd la seg over munnen hennes. En enslig tåre rant fra øyekroken, og fortsatte nedover over pannen. Anna visste hennes siste time var kommet.

Kongerike for en lama fans..

Når man venter på tog...


Nora: Er du oppspilt?, Jeg er så oppspilt!!

Marte: For siste gang, vi har ikke bestilt noen kjempetrampoline!

Nora: Men nå har jeg jo satt den opp og greier...

Marte: Er det min stemme? Er det stemmen min? Nåvel,

Nora: SPINATPUFFENE!!

Marte: Mer brokkoli?

Nora: Ost, Ost, Ost ikke like.

Marte: BONDEN PÅ CAFEEN!....Han betalte ikke for maten.

Nora: Så dere himmelen i dag? Snakker om blå.

Marte:Bille og apekatt, veldig interessant. Kanskje vi heller skal se på meg?

Nora: Åh..åh..jeg vet, jeg vet. Yzma sitter på tronen din!

Marte: STYGG LAMA, STYGG STYGG LAMA! LAMATRYNE :'(

Nora: Kjenner du kraften, Kronk? Føler du den?

Marte: Klapp igjen Ponchoper

Nora: Ååh..jeg føler den ja..



Og hvis du ikke syns dette er morosamt, er du ingen ekte kongerike for en lama fan!
(Noen er det kanskje mer enn andre..)

Buss!

Dette er da altså andre gangen på en uke at jeg har befunnet meg i en buss overfylt av høylytte fjortisjenter.
Det begynner med at Nora drar til tannlegen og får kjeft fordi hun drikker for mye cola. Ikke akkurat en lykkelig start på dagen, det heller..
Jeg venter et kvarter på bussen, før jeg endelig kommer meg på og vekk fra regnværet. Jeg gir tre tikroner til en gretten busssjåfør, finner meg et sete midt i bussen og lener hodet bakover og prøver å glemme hele tannlegetimen.
"OH MY GOD?!"
Øyene mine spretter opp. Nei! Ikke igjen...
Jeg snur meg rundt, og oppdager at bakerst i bussen sitter det 10-15 9-ende klassinger. Alle syns vel de er kjempe fine med regulering, hvitt hår, brunt ansikt med en kritthvit hals.
"ER HUN GRAVID?"
Praten forsetter, og overdøver til og med musikken som siger ut av de dårlige høytalerne i bussen. Ikke det at det er noen synd at Alejandro Fuentes ikke høres gjennom skrålet, men her hadde det kanskje vært bedre med 'Hell if I..'-drittsangen..
Jeg lukker øynene en gang til, og prøver så best jeg kan å blokke ut alle lyder, men det er umulig.
"Jeg bare; Kødder du liksom?, og han bare; Ja.. serr. og jeg bare; Hihi, du er så JÆVLA dum liksom...".

Bussen stopper, og alle reiser seg. Alle jentene er på vei ned midtgangen, men jeg stopper dem like før den lille trappa med et bestemt blikk. Alle blir stille og ser på meg.
Jeg er stille i et par sekunder før jeg åpner munnen.
"Vet dere egentlig hvor irriterende det er å sitte å høre på deres tragiske fjortisliv?"
De stirrer forskrekket tilbake.
"Det lille problemet dere snakker om, en graviditet som ikke var det alikevel siden hun aldri har hatt sex, er så utrolig uinteressant. Så ufattelig ubetydelig."
"Jeg har akkurat vært hos tannlegen, og vært gjennom et lite personlig helvette. Men, jeg ville
gladelig heller vært hos tannlegen nå, enn å være her med dere. Jeg vil faktisk heller ha en røyk stumpet inn i øyet mitt, en nål stukket under neglen min enn å noen gang snakke med noen av dere igjen. Om noen år forstår dere kanskje hvor ufattelig teite dere er som tror dere har en egen stil...når dere kler og sminker dere som alle andre. Fjortisberter, slik som dere, er noe av det teiteste, mest uintellitgente og irriterende menneskeskapninger som går på denne jord, med et lite unntak av republikanere. Håper dere skjønner dette nå, går hjem, vasker av sminken, følger med i timen og får en egen mening! DA kan vi snakke..."
Jeg tar på meg sekken, og går ut av bussen etterfulgt av applaus fra alle de voksene deltagerene på bussen, inkludert busssjåføren som nå er i et betraktelig bedre humør.

Så våkner jeg... Jeg våkner av at mobilen til en av jentene har begynt å ringe, og derfor spilles basshunter rundt i bussen. Som om vi var en jævla russebuss midt i Mai.
Bussen har akkurat stoppet i sandvika, og jeg skal av.
Jeg reiser meg opp, på vei ut av bussen. Stopper i et øyeblikk foran den lille trappen. Alle jentene stirrer på meg. Jeg ser på dem... og går videre.
De er ikke verdt det...