lørdag 13. mars 2010

Tatoveringer

Jeg har tenkt på tatovering ganske lenge, helt siden jeg var ganske liten faktisk. Motivet jeg vil ha har aldri blitt helt bestemt selv om jeg alltid har tenkt på de samme bildene helt fra jeg var liten. Etter programmer som Miami Ink. og LA ink. har ikke lysten på tatorvering dabbet vekk, snarere tvert imot, men jeg vil ikke ta en tatovering som jeg kommer til å angre på om 10 år.

Noe som betyr noe er det viktigste for meg, noe jeg føler glede over eller noe jeg har delt med andre. Det trenger IKKE å være noe andre skal forstå, heller tvert i mot. Det skal være noe JEG forstår.

Sånn som denne:

Min favorittfilm som liten var Aristokattene,og jeg ønsket på liv og død at jeg var Duchess(katten over). Hun hadde så fin dialekt og alt var bare perfekt med henne, så jeg kunne helt klart tatt motivet over som tatovering grunnet alle minnene koblet til barndommen med bestevennen min Lise:)

Av andre ting jeg gjerne kunne hatt som motiv er noe som de fleste kanskje syns er litt lame; mamma og pappa*fjortishjerte*. Som 18-åring burde jeg vel egentlig ikke ha et godt forhold til mine foreldre. Jeg burde smelle med dører og hate dem verre enn pesten - men det gjør jeg ikke. Jeg har aldri vært i opposisjon til mine foreldre fordi jeg aldri har hatt behov for det ettersom jeg har/har alltid hatt et kjempe bra forhold til mamma og pappa. Hele forholdet vårt er bygget på tillit, both ways og jeg har alltid hatt mye frihet til å gjøre hva jeg vil så lenge jeg sier fra til mamma og pappa, enkelt og greit. 

Derfor kunne jeg tenke meg å ha tatovert Mamma på venstre side og pappa på høyre side.Altså begge to på yttersiden av ribbena/under armen/rett ved siden av puppen, makes sense? 

Mamma på venstre fordi venstre står for rettferdighet og kjærlighet, og pappa påhøyre for det står for styrke og barmhjertighet. Dessuten er høyre mannesiden og venstre kvinnesiden(yin og yang). Så.. dersom denne ideen virker like fantastisk om 2 år, altså når jeg er 20, tar jeg den.  Da har jeg gitt det mer enn 2 år med tenking og burde ikke nøle lenger, hvis ikke var det ikke meant to be.


Vil du ta en tatovering?

1 kommentar:

Anonym sa...

Åh! smelt! dobbeltsmelt tilogmed :-)
skjønne, skjønne du - jeg synes du ikke skal tatovere deg - men om jeg skulle hatt et minne om deg måtte det selvsagt blitt en blomst - kallenavnet ditt :-)

mammaklem til blomsten :-)