Apotekets trivialiteter

Jeg befinner meg en del på Sandvika Storsenter. Mye fordi jeg jobber der, men også mye fordi de har mat der. Jeg har vel så og si vært innom de fleste butikker som finnes i dette langstrakte kjøpesenteret, og jeg har plukket meg ut noen favoritter.
Jeg er selvsagt svært glad i Norli, og så er jeg glad i stort sett alle butikkene som selger mat og de er glad i meg (mye fordi jeg står for 50% av deres årlige omsetning). Du vet, forresten, du spiser mye ute når de ansatte på diverse cafeer hilser og smiler når du går forbi. Du prøver å se en annen vei, men da skriker de bare "ØYH, SKAL DU IKKE HA BOLLE I DAG ELLER..?" Jeg gir meg og tusler tilbake for å betale for bollen med senkede skuldre.

Av mine favoritt-butikker finnes det en butikk som jeg alltid gleder meg til å gå i, selv om jeg ikke har noe fornuftig å gjøre der og det er; Apoteket.

Denne butikken er rett og slett fantastisk. Ikke bare har de absolutt alt du trenger fra sminke til mennesklig avløpsrens, det er så fantastisk stille der inne, mest fordi alle tomler rundt i sin egen flauhet over hva de skal kjøpe, eller *kremt* hente for en 'venn'..

Dette er også et fantastisk aspekt ved hele Apotek-stemningen; nemlig menneskene.

Det er helt fantastisk artig å prøve å gjette hva folk skal kjøpe på grunnlag av kroppsholdningen deres.

"Oj, han skal sikkert kjøpe avføringstabletter..."

"Stakkars liten.. angrepille dagen derpå, hm? Neida, ingen dømmer her.. *kremt*
hore*kremt*"

Og det beste må være å tenke på de som jobber der som sikkert har fått beskjed om at "her dømmer vi ingen!"

B-U-L-L-S-H-I-T!

Hadde jeg jobbet på Apoteket ville jeg sikkert dømt folk både gule og blå. Og jeg ville sikkert ikke tenkt over at man skal være stille og omtenksomme mot kundene. Jeg ser situasjonen for meg:

Dame på 80 år kommer sneglende mot kassen med 20 pakker sensitiv dopapir(Ja, de finnes). Nora prøver seg på small-talk, noe som aldri går helt veien. Akkurat i det den gamle ærverdige fruen legger dopapiret sitt på disken utbryter Nora:

"JAH, HER SKAL DET TØRKES RÆV SER JEG!"

Damen tar seg til brystet av sjokk før hun får hjerteatakk og synker sammen. Nora, som er opptatt med å drive samtalen videre, legger selvsagt ikke merke til opptrinnet som foregår foran disken..

".. jaja, det er viktig å ta vare på stumpen. Greit med skånsom tørkings når man er i din alder skal jeg tru, høhø!"

Og på grunn av min skjødesløshet dør den gamle fruen!... neida, jeg kan First Aid lzzm (knis.. referanse til russetiden!)
Hadde den gamle damen derimot sunket sammen ville jeg nok, i all alvorlighet tenkt;

"Går dette utover lunsjtiden min hvis hun ligger de skikkelig lenge?!"