A little piece of heaven

Du har sikkert opplevd å ha perioder hvor du føler alt bare går mot deg, selv om det ikke gjør det egentlig?

Welcome to my constant world. 

Uansett hva jeg gjør eller sier så klarer jeg å finne noe å kritisere meg selv for. Selv om jeg har gjort alle leksene mine til en dag så kritiserer jeg meg selv for ikke å ha lest en ekstra gang eller skrevet mer på leksen. 

Jeg spiser utrolig mye, og får konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å kontrollere hva jeg spiser. Jeg HATER at folk sier at jeg er tynn og aldri legger på meg, for det gjør jeg faktisk. Jeg har gått opp 5 kilo løpet av juleferien og klarer ikke å slutte å kritisere meg for det.

Sosialt sett fungerer jeg ikke for tiden. Jeg har kjempe lyst til å være med venner, men når jeg først er det klarer jeg alltid å si noe feil - noe som fucker opp. Jeg skal alltid diskutere, og klarer ikke å innrømme når jeg tar feil - noe som igjen fører til at jeg driter meg ut.

Jeg bryr meg ikke om hva andre sier om meg. Ikke i det hele tatt. Det er virkelig foruroliggende hvor lite jeg bryr meg, men dette veier jeg jo helt klart opp i kritikken min.

Til og med når jeg skriver dette klarer jeg å kritisere meg selv. Jeg er alltid negativ. Det kommer ikke et positivt ord ut av munnen min. Hvis jeg er i en ny situasjon klarer jeg alltid å finne noe negativt ved det, og det ironiske er at jeg misliker mennesker som ikke klarer å tenke positivt.

Dette virker som et hat innlegg rettet mot meg selv, men det er det ikke. Jeg klarer bare ikke å fungere ordentlig for tiden... eller generelt